I en tid der det stormer rundt Krf har Omega4.no som eneste mediehus fått æren av å komme hjem til Olaug Bollestad for en prat.
Hun åpner døra med et varmt smil og tilbyr oss hjemmelagde vafler, kaffe og sitteplass ved kjøkkenbordet.
«Jeg har noe på hjertet.»
I det vi setter oss forteller nestlederen i KrF at hun har bestemt seg for å bytte beite.
Olaug legger politikken på hylla og flytter til Detroit i USA for å – hold deg fast – bli DJ og musikkprodusent på heltid.
«Jeg har vært soveroms-DJ og platesamler siden sent 80-tall, men har holdt min store lidenskap for technomusikk skjult fordi jeg ikke har følt at det er forenlig med rollen som kristenkonservativ politiker. Dette musikkmiljøet har tross alt et litt frynsete rykte.
– Jeg var redd for å bli latterliggjort, men heldigvis er jeg tryggere på meg selv nå.
Det føles utrolig befriende å komme ut av skapet som den techno-jenta jeg egentlig er og jeg gleder meg veldig til å bli en del av musikkmiljøet der borte».
Olaug geleider oss deretter ned trappa for å fortsette praten. Hun vil vise oss noe.
I kjellerstua har hun en imponerende mengde DJ-utstyr; platespillere, CD-spillere, datamaskiner, røykmaskin og en hel del rare blinkende bokser med knapper – alle sammenkoblet med ledninger på kryss og tvers. Øynene til Olaug lyser av stolthet når hun forteller at hun har over 20 000 vinylplater.
Det er spesielt den smale sjangeren Detroit Techno som står hennes hjerte nærmest og da er det naturlig å flytte dit for å dyrke lidenskapen.
«Krf har veldig mange flinke politikere, så partiet vil klare seg godt uten meg. Er overhodet ikke bekymret for det. I tillegg er motivasjonen min for å jobbe med politikk heller dalende om dagen», smiler hun mens hun fisker frem en vinylplate fra hylla bak seg.
Rommet fylles med dunk-dunk-musikk, slik man kanskje forventer å høre på et raveparty eller en nattklubb i en storby; mye bass og datamaskin-aktige lyder.
«-Det er ingen motsetning mellom Gud og dansemusikk. Gud finnes i all musikk. Ja, Gud finnes tross alt overalt. Også i stillheten.»
Et par minutter senere finner hun frem enda en plate, legger den på en annen platespiller og ved hjelp av hodetelefoner hvilende på skulderen mot øret – med raske og tilsynelatende rutinerte fingre – blander hun de to låtene sammen ved å skyve og trykke på spakene og knottene på boksen mellom de to platespillerne. Det høres ut som én sang som spilles og det er poenget; man skal mikse sangene inn i hverandre for å skape en sømløs opplevelse for de som måtte befinne seg på dansegulvet eller som lytter aktivt.
Olaug nikker hele tiden takten med hodet og holder en konsentrert mine.
Det er lett å se at Bollestad er i sitt ess. Hun har allerede ordnet seg en fast spillejobb hver torsdag på et mindre sted i Detroit, via noen venner hun møtte på et nettforum for kristne ravere. Dog, målet er naturligvis å etterhvert spille på de største og kuleste nattklubbene i byen.
Beslutningen om å satse på artistkarriere skyldes en rystende LSD-opplevelse
«Jeg har jo vært svært aktiv i narkotikadebatten de siste årene og i den forbindelsen har jeg jo vært nødt til å sette meg inn i en del forskning for å vite hva jeg prater om, blant annet om hallusinogener som LSD og fleinsopp.
Jeg fant fort ut at disse stoffene var langt mindre farlig enn hva vi tidligere har blitt fortalt og ble etterhvert ekstremt nysgjerrig på dem.»
Det var spesielt de forskningsrapportene hvor folk beskrev møter med Gud og skaperverket i LSD- eller sopprus som gjorde henne så nysgjerrig at hun bare måtte prøve.
«-Hvem er det som ikke ønsker seg et rendez-vous med Gud, liksom?»
Olaug setter en USB-minnepenn i en av de blinkende boksene. Hun blander inn enda en ny låt. Også denne gangen høres overgangen mellom låtene veldig sømløs ut.
Via en venn av en venn fikk hun tak i 4 papirlapper med LSD. Hun dro så til skogs med en gammel sykepleier-venninne som lovte å passe på mens hun var påvirket.
Hun fant en god liggeposisjon i hengekøya og tok alle de 4 LSD-doseringene samtidig.
«Kort fortalt kan man si at opplevelsen forandret livet mitt til det bedre. Jeg vet det høres helt vanvittig ut for en som aldri har vært i denne tilstanden, men jeg kan fortelle at jeg fikk innblikk i universets hemmeligheter og ble fylt med en følelse av kjærlighet til alt og alle.
– Det var helt fantastisk; overveldende og skjellsettende!
LSD ga meg mot til å følge drømmen min og det vil jeg være evig takknemlig for.»
Langt der inne i skogen, mens Olaug var ruset på det ulovlige narkotiske stoffet, åpenbarte Den hellige ånd seg for henne med en klokkeklar beskjed om at produksjon av elektronisk dansemusikk er hennes kall i dette jordiske liv.
«Dette passer meg i grunn svært godt da jeg alltid har hatt lyst til å lage mine egne house- og technolåter, men aldri fått finger’n langt nok ut til å sette i gang. Å mikse andres musikk er én ting, men å lage det selv er next level shit. Dessuten er jeg ikke veldig komfortabel med datamaskiner som arbeidsverktøy.
– Men nå som jeg har Den hellige ånd i heiagjengen er jeg bedre rustet – og veldig klar- for utfordringen.»
Som for å understreke hvor klar hun er tryller den oppglødde politiker-DJ-en frem et par afrikanske trommer og begynner å hamre løs i takt med musikken. Det føles upassende å bruke uttrykket «besatt av djevelen», like fullt er det nettopp det som aller best beskriver den rytmiske og fandenivoldske seansen som nå utspiller seg.
Man trenger ikke være ekspert på trommer, ei heller diskjockey, for å skjønne at nestlederen i KrF har et talent – det hele både ser og høres helt fantastisk ut og til og med artikkelforfatteren – som vanligvis foretrekker hits fra 80-tallet – lar seg rive med.
Jobben til en DJ er tross alt å få folk til å bli revet med, i så måte får Olaug toppkarakter.
«Det er lettere å snu det andre kinnet til når man spiller trommer», humrer Olaug. «Har jeg en dårlig dag på Stortinget tar jeg ofte frem trommene på kvelden.»
Forandret politisk ståsted
Etter opplevelsen i skogen har hun «våknet opp» og innsett at mye av politikken til Krf er det reneste vissvass og moralistisk tullball. Bollestad har b. annet gått fra å være en aktiv motstander av avkriminalisering og legalisering til å bli overbevist om at en del mildere narkotiske stoffer burde kunne nytes av ansvarlige mennesker.
«KrF har den minst opplyste og mest høl-i-hue narkotikapolitikken av alle partiene og jeg gremmes av å tenke på hvor feil jeg har tatt om dette temaet.
Dessuten har jeg lyst til å teste ut flere typer rusmidler. Har definitivt fått mersmak.»
Bollestad er fortsatt like troende som før, men mener at kristne har et imageproblem. «Spør du mannen i gata er en typisk kristen en kjedelig person, totalt blottet for humor, som strikker og drikker te på en lørdagskveld.
-Dessverre stemmer denne oppfatningen med virkeligheten – stort sett alle kristne jeg kjenner er noen skikkelig’ dølle tørrpinner som ikke har peiling på hvordan man morer seg.
Jeg oppfordrer herved de troende til å komme seg ut å prøve noe nytt, være seg fallskjermhopping, tyrefekting, magedans, ringe-på-og stikke-av, joiking eller å simpelthen kjøre bil veldig fort med tøff musikk på anlegget».
I tråd med dette er det siste Olaug skal gjøre før hun forlater gamlelandet å lansere en «Man kan ha det smud selv om man tror på Gud»-kampanje.
Olaug har allerede fått trykket opp T-skjorter og bibler som skal deles ut til konfirmanter og kirkegjengere over hele landet.
Olaug bøyer seg ned og finner frem en vinylplate. -«Denne låta»! «All you need is love» med The Beatles.
«Før syntes jeg at denne sangen var sånn midt på treet, men nå skjønner jeg virkelig hva John Lennon og Paul Mccartney mente da de skrev dette mesterverket – Det var jo på denne tiden at gutta i Beatles eksperimenterte med LSD.
Hun ser ettertenksom og alvorlig ut.
«Kjærlighet er faktisk det viktigste og nesten alt man trenger for å klare seg her i verden.
Jeg kommer naturligvis til å savne barna mine, men de er alle voksne og jeg regner jo med at de kommer til å besøke meg så ofte de kan.»